Enduroproffen Zakarias Blom Johansen

Hans tanker om de to første rittene i Enduro World Series.
Ibis Mojo HD3 i XL er sykkelen Zakka har syklet på til nå.
Ibis Mojo HD3 i XL er sykkelen Zakka har syklet på © Mads Oliver
av Mads Oliver

Zakarias Blom Johansen, eller «Zakka», har tidligere gjort det bra som utforsyklist, men har som mange andre satset på endurodisiplinen de senere årene. I 2016 sesongen vant han den europeiske Specialized/Sram Enduro-serien, samt den norske 80/20 serien sammenlagt. I 2017 har han fått plass på det internasjonale Ibis Enduro Race-teamet, sammen med Robin Wallner, og Caro og Anita Gehrig. Foreløpig har resultatene i de to første rundene av Enduro World Series vist gode takter fra Johansen.

Årets første EWS ritt ble kjørt i Rotura, New Zealand, og ble preget av et voldsomt regnvær som gjorde sitt til at løypene ble utfordrende å kjøre feilfritt. Rittet i Rotura ble også beskrevet som særlig langt og fysisk krevende for rytterne, men Zakka greide likevel en karrierebeste 21. plass. Det neste rittet ble holdt i Tasmania, utenfor den Australske kysten. Også her ble det regnvær og utfordrende forhold, men på tross av det, landet Zakka på en solid 33. plass.

Vi fant Zakka på Nesbyen Trailcamp, og stilte noen spørsmål om sesongstarten!

Hvordan var det å komme inn i denne sesongen, på nytt lag, og med en full sesong med EWS i sikte? Du har jo foreløpig kjørt Rotura og Tasmania, hvordan har de opplevelsene vært?

– Det har vært veldig bra, jeg var selvsagt litt nervøs i forkant av sesongen, når jeg ikke har vært med på noe så stort som dette før. Vi dro ned til New Zealand to uker i forveien, for å få kjørt oss litt inn. Syklingen der er veldig bra, og vi syklet mange kule løyper. Det hjelper jo å få syklet litt av det terrenget en skal kjøre konkurranse på, for det er jo veldig annerledes enn her. Uten at vi visste det, hadde vi faktisk fått syklet deler av de løypene som det senere skulle vise seg at konkurransen gikk på.

Hvordan var terrenget der forhold til her hjemme?

– Det er ikke veldig steinete, men har til gjengjeld veldig mye røtter, leire, og sleipe offcambers hvor en må satse for holde linjer.

– Vi har jo fått factory support fra FOX, og hadde testing med de før rittet. Det var første gangen jeg har vært med på en slik testøkt, og det kjentes som natt og dag. Det var en helt rå opplevelse å få den oppfølgingen, de vet jo hvordan det skal være. Så etter et run kunne jeg bare si hva jeg opplevde fra demperne, og så gjorde de små justeringer gjennom hele dagen for å tilpasse til det føltes bra ut. En endring er for eksempel at jeg pleide jeg å ha mer luft, og lite kompresjonsdemping, men nå har jeg lavere trykk, og mer demping. Den oppfølgingen har mye å si!

– New Zealand gikk jo ganske bra, jeg hadde et mål om topp 25. For topp 30 starter jo etter damene, og det er jo slik at de som starter i toppen får mer mediedekning, og det er jo det lag-sponsorene ser etter. Så det var jo helt rått å starte sesongen med det beste resultatet til nå! Det er jo deilig når det funker! Det handler jo mye om å sette de små bitene på plass, og det er jo ikke sånn at jeg føler meg mye raskere i år enn året før, men i enduro lønner det seg jo å sykle jevnt gjennom dagen, og gjennom konkurransene.

Offset bushing i shocken
Offset bushing i shocken © Mads Oliver

Har du gjort noen endringer i oppkjøringen til denne sesongen?

– Jeg har fått en ny trener sammen med Robin, men det er noe sånt som jeg tror jeg kommer til å se flere resultater av til neste år igjen. Han har ikke trent endurosyklister før, så vi driver og prøver litt forskjellige ting, og noen ting funker, andre ikke. Og det samarbeidet tror jeg bare kommer til å bli bedre og bedre. Noen resultater ser en jo allerede...

Ja, det kan en jo si, en 21. plass på første rittet!

– Ha ha, ja, det sjukeste var jo en 8. plass på første etappen! Det var jo helt rått, når jeg fikk vite det var jeg ganske stoka!

Hvordan var det å sykle løypen, som jo ble rimelig våt på rittdagen?

– Det var nok det mest krevende jeg har kjørt så langt. Med det regnet ble jo løypene og spesielt transportetappene så mye tyngre enn de hadde vært på treningen. Forholdene i løypene var så glatte at det var nesten ikke mulig å ta seg ned enkelte partier. Det var et sted der jeg måtte hoppe av å løpe opp, for jeg hadde ikke sjans til å tråkke opp. Når en prøvde å tråkke bare spant en ut, og fylte rammen med gjørme. Når jeg løp opp den kneiken, så jeg at andre hadde valgt det samme, og det var utviklet seg en liten trapp i gjørmen på siden av løypen!

Fox factory
Fox factory © Mads Oliver

Og hvordan var Australia opplevelsen?

– I Australia var det slike løyper som jeg mener passer Robin bra, så jeg følte jeg hang litt etter på treningen. Jeg følte jo at jeg kjørte bra og... Vi hadde jo kjørt hele treningen under støvtørre forhold, og så begynte regnet rett før konkurransen.

– Når jeg syklet opp til første etappen hadde det bare regnet litt, men 20 min før jeg skulle starte, da begynte det å regne for alvor. Selv under palmebladene ble jeg gjennomvåt på 20 sek. I Rotura var det jo varmt, men her var det ikke like varmt, kanskje rundt 10 grader, så det var langt vanskeligere å holde varmen gjennom dagen.

– Jeg endte jo opp på 33. plass, og det var jo greit det.

Ja, for du følte du slet litt, men klarer fortsatt det resultatet?

– Jeg har jo øvd meg litt på å ikke sette så resultatbaserte mål, og heller fokusere på å gjøre det beste jeg kan den dagen. Og akkurat den dagen var det det beste jeg kunne få til!

For det var jo nok av kjente navn under deg på den listen!

– Ja, det var det jo. Er jo kjekt å havne der oppe på listen, og når en ser de andre på listen så mister en gjerne litt av respekten en har hatt for den topplisten.

– Og det kan jo være en god ting!

Denne uken sykler Zakka EWS rittet i Madeira, så vi krysser fingrene for en fortsatt god sesong!

les mer om
Next Story