Slik får du en perfekt runde på Nürburgring

I den grad det er mulig å oppnå en perfekt runde, riktig nok…
Krognes har den uoffisielle rekorden på VLN-banen.
Krognes har den uoffisielle rekorden på VLN-banen. © Simen Næss Hagen
av Simen Næss Hagen

Du kan tenke deg selv, i over to mil på verdens lengste, og en av de raskeste og desidert farligste motorbanene som finnes. Hit valfarter titusenvis av motorentusiaster hvert eneste år. Nordmenn inkludert.

De fleste har opplevd banen på spill, mange realiserer drømmen ved å kjøre her når banen er åpnet for turister. Og et fåtall får kjøre så fort de bare orker og klarer på denne banen i lukkede omgivelser.

Uoffisiell banerekord

Mange av dem er også nordmenn. Én av dem er Christian Krognes. Men den 26 år gamle Hamar-gutten er den eneste som har kjørt med en snittfart på over 185 kilometer i timen på Nürburgring, hvis du tar med Formel 1-sløyfa i samme sleng som den beryktede Nordsløyfa. 

– Én av de største utfordringene på Nürburgring, enten det er turistkjøring eller løp, så er det mye trafikk fordi det er så mange biler ute på banen samtidig. Og det er det første man må ta hensyn til der ute, forteller Krognes.

Kart over Nurburgring Nordschleife

Hvordan klarte han å sette denne uoffisielle banerekorden på 7 minutter og 53 sekunder på den 24,3 kilometer lange traseen? For det er ikke en rekord det ikke er bare-bare å slå, når kombinasjonen av lite trafikk, perfekte forhold og ikke minst solide førerferdigheter er det som må til.

– Jeg fikk nesten en helt fri bane. Men ikke helt. Det var fremdeles noe trafikk som bremset meg, men jeg fikk kjøre ganske så fritt. Likevel, det som er så fint med Nürburgring er at det er en bane man kan få en voldsomt flyt i, hvis du tidlig på banen kjenner at du har kontroll og kjenner deg trygg på banen, sier Krognes, som forteller videre at det ofte bare skiller et sekund-halvannet på runder hvor han kjører med den såkalte flyten eller på runder hvor man virkelig på pushe til det ukomfortable.

Om det er komfortabelt eller føles utrygt, det merker han gjerne etter noen få hundre meter bare, og den samme følelsen tror han også at uerfarne sjåfører kan få merke. Så lenge banen behandles med respekt. 

Her starter en spennende ferd ned på Nordsløyfa.
Her starter en spennende ferd ned på Nordsløyfa. © Simen Næss Hagen

 – Du får en voldsomt aha-opplevelse allerede i den første bakken (Hatzenbach, se kart for navngitte områder) på Nordsløyfa. Den er så sinnssykt bratt, og du kommer inn i en ganske tøff høyre-sving. Normalt kan man ta den på full gass, i alle fall for oss i løp, men det ender ofte med at man ikke tør å kjører 100 prosent fullt der. Uansett, hvis du føler at du takler denne svingen og alt er under kontroll, så setter det gjerne standarden for resten av runden så lenge du er mentalt forberedt på hva som møter deg, sier Krognes.

Spill-erfaring på godt og vondt

Så er det vidt forskjellige opplevelser på løp og turistkjøring. Og det finnes mange «verdensmestere» som har kjørt banen utallige ganger på spill, men som aldri har vært der før. Likevel er det en fordel å kunne banen fra spill, mener Krognes, nå som spillene har fått såpass god realisme fra virkeligheten.

– Mange av svingene er blinde, og hvis du hele tiden vet hvor du er på banen, så er det en fordel ut ifra hvor du kan plassere deg før inngangen på svingene. Hvis du ikke kan banen fra før, og likevel gasser på, så kan det bli skummelt, sier han.

I skoger og dal går verdens lengste racingbane.
I skoger og dal går verdens lengste racingbane. © Simen Næss Hagen

Svinger som nevnte Hatzenbach og Schwedenkreutz, der sistnevnte kommer noen kilometer utpå Nordsløyfa etter en lang bane, så er dette er svinger hvor mange kan få seg en aha-opplevelse. Spesielt Schwedenkreutz, en rask, men skummel venstresving i enden av en langstrekke med bakketopp.

– På spill, med masse downforce og grep, så kan man nesten holde fullt her. Det må du ikke finne på med en leiebil eller din egen bil, forteller han videre.

Pass deg for Brünnchen

Og er det et sted du må passe deg for, så er det Brünnchen, som er det enkleste stedet for publikum å ta seg til banen fir å kikke. Brünnchen består av to relativt «enkle» høyresvinger, hvor mange likevel blir overmodige, fordi det er et enkelt parti – og fordi man gjerne skal vise seg fram.

Det tyske langdistansemesterskapet kjøres kun her.
Det tyske langdistansemesterskapet kjøres kun her. © Simen Næss Hagen

 – For all del, ikke dra av i Brünnchen. Der blir du garantert filmet og havner på YouTube, flirer Krognes.

Banen gir likevel en mer spesiell opplevelse for turister enn for de aktive førerne som har et hundretalls eller tusentalls runder i konkurranse. Krognes beskriver det slik:

– Banen kjennes først og fremst mye breiere på turistkjøring, og man får tid til å kjenne på hvordan banen virkelig her. Alt føles så brattere, det føles så mye større. Jeg sitter jo vanligvis godt fastspent i bilen min, mens man i en vanlig bil nærmest blir kasta rundt. Du kjenner veldig godt at det er humper og dumper over alt, og du blir som en nikkedukke inni der.

Som nevnt, så simuleres baner godt på spill. I videoen under kan du se undertegnede forsøke seg på Nürburgring i en Ford Mustang på Beta-versjonen av det helt nye spillet Gran Turismo Sport, som ikke er lansert på markedet ennå.

Dette spillet er kjent for meget god grafikk og en ganske kurrant simulerings-opplevelse - men undertegnede kan gå god for at man neppe ville kjørt med denne farten i virkeligheten. Og her er det også fri bane…

les mer om
Next Story