På innsiden av Alexander Rončevićs jakt på HYROX-tittelen

Alexander Rončević: Jeg kommer til å åpne hardt, som jeg alltid gjør. SkiErg og Sled Push er mine sterkeste stasjoner, og der føler jeg meg trygg. Jeg tror jeg kan skaffe meg en liten ledelse etter disse stasjonene, og så får vi se hvem som klarer å henge på. Derfra bygger jeg løpet strategisk. Hvis noen tar meg igjen, prøver jeg å hente meg inn og presse på igjen på neste stasjon – og se hvor jeg kan sette motstanderen litt under press.Men fra start handler det alltid om følelse. Jeg bruker ikke klokke under løpet; jeg kjenner bare etter hvordan kroppen føles den dagen. Jeg presser hardt og sørger for å være til stede i øyeblikket.

Vi har blitt veldig gode venner og kommer godt overens også utenfor konkurranse. På arenaen og ute i løypa fungerer vi også fint sammen. Når vi står i starttunnelen, er alle i sin egen boble. Det handler ikke så mye om rivalisering, selv om det til syvende og sist er en konkurranse.Vi går ikke ut for å ta hverandre i løypa. Den som har den beste dagen og krysser målstreken først, fortjener gratulasjoner. Så legger vi det bak oss og går videre. Det er ikke noe personlig oppgjør. Selvfølgelig er det skuffende å ikke vinne, men det er alltid en grunn til det – og da skal man gratulere motstanderen, spesielt når det er en venn.

Klart du kjenner det. Jeg blir jo ikke yngre. Dagen etter har du vondt i musklene overalt, men i hodet vet du at du må konkurrere igjen. Adrenalinet hjelper definitivt, og en god oppvarming hjelper alltid.Det er også godt å vite at Tim er partneren min. Når det blir tungt, kan vi pushe hverandre og komme oss gjennom det. Du er aldri helt fresh. Singles er hovedfokuset vårt, og doubles er en bonus. På grunn av de nye reglene er dette sannsynligvis siste gang vi konkurrerer sammen, så vi vil selvfølgelig avslutte sesongen på en best mulig måte.

Det er alltid noe spesielt når de beste i verden er samlet – ikke bare i eliteklassen, men også i aldersklassene. Hele familien min, venner og kjæresten min kommer også. Det kommer definitivt til å bli fantastisk, og jeg er sikker på at vi får se racing på skikkelig høyt nivå.

Som person er jeg den samme som før. Men livet mitt som utøver har endret seg mye. Før gjorde jeg det som en hobby, nå lever jeg av det. Det har blitt mye mer profesjonelt for meg. Jeg har trenere, og jeg er litt mer bevisst på ernæring, restitusjon og slike ting. Men som person og når det gjelder karakter, har ikke så mye endret seg.

Tim skal konkurrere med Jannick Czapla i eliteklassen, så jeg kommer nok til å fokusere på singles-løp foreløpig. Hvis det dukker opp noe – som å stille i et vanlig pro-løp for å prøve å slå en verdensrekord eller noe sånt – kan vi slå oss sammen.Jeg har nok å gjøre neste år uansett. Kroppen min kommer til å takke meg for at jeg slipper å konkurrere to eller tre ganger hvert år.