esport
Alias: jkaem
Les det eksklusive intervjuet med FaZe-spilleren, Joakim "jkaem" Myrbostad.
jkaem
© Adela Sznajder / Dreamhack
Før Joakim Myrbostad ble verdensstjerne som Counter-Strike: GO-spiller var han en lovende fotball -og håndballspiller. I dette portrettintervjuet forteller Joakim om foreldrenes grensesetting, hvordan han ikke ville drevet med dataspill om det ikke var for e-sport, og hvorfor han enda ser opp til sitt store forbilde og NiP-spiller, Patrik «f0rest» Lindberg.
FAKTA
Navn: Joakim Myrbostad
Alias: jkaem
Lag: FaZe Clan
Alder: 22 år
Bosted: Molde
I løpet av 2015 gikk han fra å være norsk toppspiller til å bli en spiller av internasjonalt kaliber – anerkjent som blant de beste i scenen. Som en del av det eneste norske laget som kvalifiserte inn til prestisjefylte ESL One: Katowice 2015 til å bli rekruttert av velkjente G2 Esports, og senere slå ut de russiske kjempene i Virtus.Pro for tredjeplassen ved Dreamhack Open Cluj-Napoca, var kurven bratt og veien til stjernetilværelsen kort.
For et par uker siden ble det annonsert at franskmannen og tidligere FaZe-spiller, Fabien «kioShiMa» Fiey, returnerte fra benken til aktiv posisjon i laget til fordel for Joakim «jkaem» Myrbostad.
Den generelle konsensusen blant fans og supportere var at han hadde blitt sparket fra laget grunnet ustabile prestasjoner, så vi satte oss ned med Joakim for å høre hans historie og den egentlige grunnen.
rain, maikelele, fox, aizy og jkaem
© Adela Sznajder / Dreamhack
Det ble jo nylig annonsert at du ble benket av FaZe. Kan du fortelle litt om hva som skjedde der?
– Jeg forlot jo laget, og ble ikke akkurat sparket ut. Jeg gjorde det litt for at jeg trenger å roe meg ned litt, finne motivasjonen, lysten og den gode formen. I det siste så har ikke mine egne prestasjoner vært på høyde med mine egne forventninger. Situasjonen per nå er at jeg er per definisjon «benket» inntil videre, hvor vi diskuterer veien videre for begge parter. De [FaZe red.anm.] har nok ikke vært borti en lignende situasjon før hvor en spiller har trådd ut av laget på eget initiativ, så vi prøver å løse det på en sunn og god måte.
Et nådeløst publikum
Det å være toppspiller i e-sporten krever sin mann. Det mentale kjøret i toppscenen av internasjonal Counter-Strike: GO er beinhardt. Joakim forteller at han vet om mange som har slitt med presset fra medspillere, fans, og kolleger.
Han har vært i kjelleren han også.
For e-sportens miljø og dens supportere kan til tider være nådeløse. Counter-Strike-miljøet er beryktet for sin harselering av spillere og lag, særlig om de ikke leverer til forventningene. På spørsmål om han på et punkt sluttet å lese kommentarfelt og forum-tråder er han ikke i tvil.
– I begynnelsen leste jeg en del av kommentarene som folk skrev om laget vårt og de eventuelle prestasjonene. Tidligere gikk mye av de negative kommentarene til hodet på meg, men man blir etter hvert vant til det. Samtidig, er man en ung og ambisiøs spiller som lettere lar seg påvirke av andres meninger så ville jeg nok unngått å lese kommentarfelt og forum-tråder.
Er det noen som får mer tyn enn andre?
– Det må være «in-game leadere» [red.anm: vedkommende i laget som tar avgjørelsene for hva og hvordan kampen skal utføres fra lagets side] som gjør så mye for et lag, bruker flere titalls timer for å analysere kamper av motstandere og lignende, og som i mange tilfeller ikke scorer høyt rent statistisk sett.
Konkurransemenneske
Det som begynte som en nysgjerrighet utviklet seg raskt til å bli en lidenskap. Når Joakim forteller om hvordan han ble introdusert til Counter-Strike er det nok en historie flere kjenner seg igjen i.
– Jeg hadde en storebror som spilte, og så stjal jeg PCen hans når han ikke var hjemme for å spille, og da var det gjort. Jeg alltid vært et konkurransemenneske, CS appellerer veldig til meg på den måten.
Ti år senere når du ser tilbake, har CS blitt en del av identiteten din?
– Det har vel blitt det. Det var jo ikke det når jeg var mindre, men CSGO er vel i stor grad det som er livet mitt nå og samtidig jobben min. I tidligere versjoner av Counter-Strike, så var CS mer eller mindre bare en hobby. På den tiden var det skole og jobb som opptok mesteparten av tiden min. Jeg vil nok si at jeg i dag definerer meg selv som en CS-spiller og det er det jeg forteller til folk når de spør.
Hva tenker foreldrene dine om at du er profesjonell e-sportsutøver, og hvordan stilte de seg til dataspillingen da du var yngre?
– Vel, som flere andre fra samme generasjon som meg sikkert også har erfart, så var ikke mine foreldre veldig fornøyd med at jeg brukte timevis på dataspill daglig. Hadde jo en del morsomme situasjoner i oppveksten hvor pappa gjemte PCen og lignende.
– Etter at jeg gikk proff så er situasjonen noe helt annet, og særlig etter foreldrene mine satte seg inn i hva e-sport er og hva CS:GO går ut på. Mamma spesielt følger iherdig med når jeg har vært ute og konkurrert i diverse turneringer, og følger de aller fleste kamper som sendes. Det setter jeg spesielt stor pris på, og det er godt å vite at de hjemme støtter meg i det jeg driver på med og karrieren min generelt.
Joakim er tydelig på at særlig unge spillere må lære seg å prioritere det som er viktig. At det finnes rom for mer enn bare spilling, og at det til slutt handler om å finne en harmoni mellom alle delene som utgjør livet ditt.
– Til syvende og sist så er jeg overbevist om at det handler om å finne en sunn balansegang mellom dataspillingen og virkelighetens forpliktelser som skole osv. Man kan ikke sitte dag inn og dag ut for å spille og i tillegg skulke skole som jeg gjorde da jeg var yngre.
På tross av at Joakim har en lidenskap for CS er han ikke veldig interessert i andre e-sportstitler og ei heller i dataspill generelt.
– Det har aldri interessert meg. Det er CS som jeg bryr meg om, og resten av de store e-sportstitlene har jeg null peiling på for å være ærlig. Jeg liker faktisk idrett og sport bedre, særlig fotball. Frem til jeg var 19 spilte jeg både fotball og håndball. Og så er jeg Arsenal-supporter da, naturligvis.
jkaem og rain
© Adela Sznajder / Dreamhack
Vilkårlig profesjonell
Når vi spør Joakim om tiden før profftilværelsen får vi inntrykk av at han nærmest snublet inn i toppscenen, sånn helt vilkårlig.
– Jeg hadde egentlig ingen ambisjoner om å bli proff. Det var litt tilfeldig egentlig. Jeg har alltid vært sett på som en typisk «onliner» i Norge. Det hele startet med en turnering i Bergen, ByLAN 2014. På den tiden var det bare ett proff-lag fra Norge, London Conspiracy, og vi slo dem tidlig i turneringen, men tapte deretter i finalen. Etter arrangementet fikk jeg tilbud hos Ruben «Rubino» Villaroell og Håvard «rain» Nygaard om å danne et lag sammen – da formet vi det som senere ble kjent som LGB-laget.
Så man kan si at det var i denne perioden du begynte å satse – mer seriøst enn tidligere?
– Ja, det kan man si. For første gang så fikk både jeg og resten av laget litt lønn, som gjorde at jeg kunne slutte i fulltidsjobben min som anleggsarbeider.
På knappe to år har Joakim rukket å spille for fire klubber, inkludert FaZe Clan som han er han del av i dag. På spørsmål om hva han anser for å være hans aller største prestasjon innenfor CS:GO kvikner den noe beskjedne moldenseren til.
– Det står mellom to stykker. Den ene var da vi kvalifiserte inn til vår første major med LGB tidlig i 2015, det var ikke mange som hadde forventet akkurat det. På tidspunktet var vi et helt nytt lag med lite erfaring sammen. Den andre meritten vil jeg si var 3. plassen på Dreamhack Cluj-Napoca, Romania med G2 i 2015. Kanskje mest fordi jeg hadde en veldig god turnering, men for meg betydde det veldig mye.
Vennskapet med Håvard «rain» Nygaard
En annen nordmann som deltok i Romania den høsten var nåværende kollega Håvard Nygaard, bedre kjent som «rain».
Du og Håvard, har dere blitt kjent utenfor spillet, eller ble dere kjent gjennom CS:GO?
– Vi ble i stor grad kjent med hverandre under starten av CS:GO da vi spilte en del sammen over nett.
Hva syntes Håvard om at du skulle ta en pause fra spillet og ikke var like motivert til å spille lengre?
– Vel, jeg og han har jo pratet litt om det tidligere. Han vet jo at jeg har vært litt lei og frustrert over at prestasjonene ikke har vært der jeg ville ha dem, samt at det har gått litt i hodet på meg. Men han syns jo selvfølgelig det er kjipt, ettersom vi er gode kompiser utenfor spillet også. Men det er jo mitt valg da, og han forstod jo selvfølgelig det.
På spørsmål om han hadde tatt valget tidligere dersom Håvard ikke var en del av laget er svaret et resolutt nei.
– Nei. Valget kom ganske spontant fra min side. Det er ikke noe jeg har gått rundt og tenkt på over lengre tid… At jeg skal gi meg altså. Jeg trengte rett og slett en pause. Det var behov for å innhente både motivasjon, energi og lysten til å spille CS. Det er ikke noe poeng i å spille dersom det ikke er gøy lengre. Det er viktig at det ikke bare blir en «jobb» men at det fortsatt er morsomt å drive på med.
Toppspiller med motstander som forbilde
Det er ikke uvanlig å lese om idrettsstjerner som fortsatt har rollemodeller og forbilder de ser opp til på tross for at de er konkurrenter. På spørsmål rundt paradokset om hvordan det er å konkurrere mot forbildet sitt er Joakim nøktern i svaret.
– Vel, jeg har alltid hatt Patrik «f0rest» Lindberg som et av mine store forbilder, og han er enda det selv om jeg har spilt mot han i ulike turneringer tidligere. Men jeg anser han fortsatt som en av de største og beste spillerne som både har vært og er i Counter-Strike.
Hva er det som gjør Patrik Lindberg så god tror du?
– Han har et rått talent, i tillegg besitter han masse erfaring etter å ha vært en del av toppscenen lengre enn de aller fleste.
Når vi spør Joakim om hvordan han ser seg selv som spiller blir det stille i noen sekunder før han kvitterer med at det må være en aggressiv spiller. Joakim er i sitt ess når kampen holder høyt tempo og det er raske bevegelser i spill. Han liker dårlig når det går sakte, såkalt «seig CS», det er drepen.
Veien videre
På spørsmål om han har noen ambisjoner om å komme tilbake i lagoppstillingen på et senere tidspunkt og den generelle veien videre, svarer Joakim det følgende:
– Først og fremst må jeg og FaZe finne en god løsning på dagens situasjon, men jeg tror nok jeg er klar for noe annet og nytt. Det hadde vært kult med et helnorsk lag bestående av de beste spillerne fra Norge, men utfordringen ligger i at de fleste er under kontrakt allerede for forskjellige organisasjoner. Det mest reelle blir nok et internasjonalt lag.