esport
En skal tidlig krøkes
Marius Hjerpseth har gjort FIFA og YouTube til et levebrød, og ble tilbudt jobb hos giganten, EA.
Marius Hjerpseth
© Privat
Marius er en travel mann om dagen. Da vi først skal treffe ham for et intervju dukker ingen opp. Etter flerfoldige forsøk på å nå den unge Youtuberen gjennom alle kanaler legger vi til slutt på røret, bokstavelig talt og metaforisk. Senere samme kveld tikker det inn en sms. Marius har akkurat våknet, han er på «kanadisk tid» og har måttet gjøre en hastesak for Electronic Arts (EA), og beklager at han ikke kunne stille i dag.
– Skal vi forsøke i morgen klokken 11?
Det tar ikke mange minuttene å forstå, når vi først treffer den unge mannen, at dette er en unik person med en historie utenom det vanlige å fortelle.
Den tynne nordmannen bor for tiden på Lillestrøm, men avhengig av hvordan veien utvikler seg videre vil han mest sannsynlig flytte til enten Canada eller Storbritannia. Det skal fort vise seg at prosjektet for EA ikke er et enkelttilfelle. I det siste har det blitt en del oppdrag for spillutvikleren som står bak kjente titler som FIFA, NHL, NBA, Battlefield-serien, m.m.
Det er en stund siden du la ut en video på Youtube-kanalen din sist?
– Det har vært mye arbeid for spillselskaper og særlig EA i det siste. Youtube-kanalen min har alltid vært en slags hobby for meg, det er samtidig alltid det som ligger i bunn for det jeg gjør, og jeg bruker den ofte som en slags CV. Når jeg har tid til overs så jobber jeg som regel med personlige prosjekter som naturligvis havner på Youtube-kanalen.
Med sine «beskjedne» 120 000 abonnenter er Hjerpseth definitivt en av de større Youtuberne i Norge. Bare i Norge er det flere som har Youtube-kanaler med halvparten så mange abonnenter og trafikktall som levebrød. Når vi poengterer dette for Marius forklarer han at han har lenge vurdert å jobbe fulltid med YouTube – senest i 2016, men at han venter på at «timingen» skal være riktig.
En grei bi-inntekt enn så lenge?
– Joda. Men pengene er ikke det som motiverer meg. Jeg har så jeg klarer meg og bryr meg mer om den kreative prosessen og erfaringene jeg skaffer meg akkurat nå.
På spørsmål rundt hvilke erfaringer han fortsatt gjør seg etter ti år med YouTube sliter Marius med å finne ordene, og påpeker at han prøver å unngå å fortelle ting han ikke har lov til å gå ut med offentlig.
– Kommentering. Det er en av de nyere erfaringene jeg har gjort meg. Har forsøkt meg tidvis som kommentator ved flere FIFA-turneringer både i EA og ekstern regi, det var ganske kult. Det dreier seg stort sett om FIFA altså, og alt som har med arrangmenter, produksjon, utvikling av spillet, promoarbeid osv tilknytta franchisen. All in.
FIFA som e-sport
FIFA, på lik linje med andre konsoll-klassikere som Street Fighter og Mario, er et spill de fleste har et forhold til på ett eller annet vis. FIFA som e-sport, derimot, er noe helt annet og et fenomen som er i ferd med å sette sitt preg på e-sportlandsskapet én gang for alle. Bare i 2016 kom det et titalls store europeiske fotballklubber inn på banen og signerte FIFA-spillere.
Tror du FIFA vil bli en stor e-sport i nær fremtid?
– Definitivt. Jeg tror FIFA kommer til å bli en stor e-sport veldig snart; det er lett for andre å sette seg inn i siden det er så likt vanlig fotball, og så har den ingen negative stigma. Det er også en eksisterende spillerbase fra før som er veldig veldig stor. Det hjelper selvfølgelig også på at fotballklubbene har involvert seg.
Scenen er likevel ikke helt uten utfordringer i følge Marius, som forklarer at lønnsnivået i FIFA begynner å komme seg, men spriket er stort. Noen spiller gratis for store klubber som mener det å bruke navnet deres er nok, mens andre er nærmere 500 000 NOK i året. Nå handler det mest om at spillerne må forstå hvor mye de selv er verdt. Og så må de «pushe» klubbene.
Jeg har så jeg klarer meg og bryr meg mer om den kreative prosessen og erfaringene jeg skaffer meg akkurat nå.
Selv mener Marius at han kunne gjort det OK som e-sportutøver innen FIFA. Basert på hvordan han har spilt frem til nå, og kamper mot venner av seg som er profesjonelle FIFA-spillere idag, så kunne han gjort det greit som spiller selv på det høyeste nivået. Samtidig presiserer han at han ikke liker måten spillet må spilles på for å vinne, og vil heller gjøre spektakulære ting og være kreativ i spillet.
Har du mottatt tilbud fra noen fotballklubber?
– Jeg har mottat noen. Et tilbud var veldig aktuelt, og ganske kult, men kan ikke gå i detalj på det. Det vil uansett bli heftig, og dere vil definitivt se det når det annonseres. For meg så er ikke pengene det viktigste. Skulle jeg for eksempel signert for en klubb, eksempelvis Paris St-Germain (PSG), så er det kult og ville vært smått historisk, likevel ville det medført noen «downsides». Dersom jeg har en PSG-logo på kanalen min, ville det frastøtt seere som ikke liker PSG? Arbeidet mitt er litt avhengig av at jeg er nøytral.
Marius er usikker på om han kan nevne klubber ved navn, men forteller at han har fått tilbud av klubber fra England, Irland, Danmark og Norge.
– Jeg tror ikke jeg ville trivdes som spiller. Da måtte jeg gitt slipp på den måten å spille på (red. anm.: den kreative måten), samt jeg hadde måttet gi slipp på de jobbene jeg nå har for en stressende tilværelse som utøver. Da involverer jeg meg i stedet i produksjonen bak e-sport-arrangementer, som eksempelvis kommentator.
Er du nye Martin Tyler?
– Hehe. Hvem vet?
Marius Hjerpseth
© Privat
Guttedrømmen og Wembley Stadium
Apropos Andy Gray og de britiske øyer, det er vel trygt å si at du har testa ut drømmen til mange aspirerende fotballspillere i Norge?
– Åh? Hva tenker du på da?
Nei, tenker på bildene av deg ute på Wembley matta sammen med flere Premier League-stjerner i bildemappen din på Facebook…
Marius kvikner raskt til når han skal fortelle om arrangmentet som viser seg å hete Wembley Cup 2016. Et prosjekt av en britisk Youtuber ved navn Spencer Owen som til daglig driver kanalen «Spencer FC». En kamp som for øvrig ble sett av nærmere 20 000 tilskuere på stadion, og over 280 000 på strømmen direkte «online».
– Lagene bestod av en blanding av Youtube-stjerner og tidligere proffer. Peter Smeichel, Robbie Fowler, Patrick Kluivert, Jamie Carragher, Robert Pires, og JayJay Okocha var med å heve nivået litt.
Arrangementet var helproft fra start til slutt. De inviterte Youtuberne bodde på hotell i sentrum, og tok en spillerbuss til Wembley og ankom ved spillerinngangen før de gikk inn i spillergarderobene, akkurat som «ekte spillerne» gjør det.
– Man tenker på alle spillerne som har vært her, er jo Wembley liksom, så det er historisk. Vi fikk instruksjoner av proffe folk om hva vi skulle gjøre. På mitt lag hadde vi Robbie Fowler, Peter Smeichel, Jayjay Okocha. De andre hadde Patrick Kluivert, Jamie Carragher og Robert Pires. Det å sitte i Wembley garderoben og håndhilse på Peter Smeichel var ganske surrealistisk.
– Jeg husker det var kjempestemning fordi tilskuerene var fans av både Youtuberne og spillerne som spilte på begge lag. I retrospekt er det litt absurd at det var Youtube som gjorde det mulig for meg å spille på Wembley når jeg tenker tilbake på tiden vi spilte fotball på løkka osv. Vi har jo ikke akkurat satset på noen fotballkarrierer som Youtubere. Det med Wembley-arrangementet er en type ting man ser for seg at en Youtuber ikke greier å stelle istand. Mange tenker sikkert at Youtubere er en som sitter foran et webkamera, men faktum er at de bedre Youtuberne lager innhold helt på høyde med, og noen ganger bedre enn, tradisjonell TV.
Det å sitte i Wembley garderoben og håndhilse på Peter Smeichel var ganske surrealistisk.
Youtubere er mer som entreprenører med andre ord?
– Ja.
– Det er selvfølgelig folk som tjener gode penger uten å jobbe så hardt, men så har du de som jobber virkelig, virkelig hardt også, og det er de som vil være her i lengden. De prøver konstant å forbedre seg, utvikle ting, «pushe» nytt innhold. Ta KSI for eksempel, de er aldri fornøyd med seg selv og vil hele tiden forbedre seg. Den store forskjellen på Youtubere seg imellom er de som gjør det samme om og om igjen, og de som gjør noe nytt og utvikler seg. De som gjør det samme hele tiden, de kan fort gå lei av det de gjør, og dersom de forsvinner etter to-tre år er det ikke nødvendigvis fordi publikummet som er ute etter det innholdet forsvant, men fordi innholdskvaliteten stagnerte over tid.
Marius Hjerpseth på Wembley
© Privat
Marius Hjerpseth på Wembley
© Privat
Sluttet på skolen i 8. klasse
Det er ikke vanskelig å se at Youtube og entreprenørskap er noe Marius virkelig brenner for. Men så er ikke Marius som alle andre. Allerede som 14-åring var han en av de første i Norge som «drev med YouTube» og i 8. klasse hadde han bestemt seg for at nok var nok da det kom til skolegang.
– Jeg droppa ut av skolen i 8. klasse for å begynne med YouTube da jeg var 14. Eller jeg droppet egentlig ikke ut, for det er egentlig ikke lov. På en måte starta det en prossess, jeg var tilstede på en del ting, men i bunn og grunn var jeg ferdig med skolen da. Jeg hadde fått smaken på det å jobbe hardt med rot i egen motivasjon og i stedet for tvang. Jeg hadde jo fem i snittkarakter, men det var noe som ikke var riktig for meg på skolen. Jeg slet med å finne en grunn til å gjøre det andre ba meg om, og ville istedet jobbe og lære på egenhånd.
– Internett har jo gjort en vanvittig forskjell på å vokse opp nå kontra vokse opp for 40 år siden. De som levde for 100 år siden var nærmere de som levde for 1000 år siden enn de er oss. Internett har jo revolusjonert alt med læring. For 40 år siden var det mye vanskeligere å finne, samt tilegne seg, informasjon. Nå har alle tilgang til den. Det jeg gjorde nå hadde ikke fungert like bra uten internett. Det som skjedde med meg var at jeg fant en ny måte å lære på. Alt jeg kan er selvlært, fra videoredigering til triviell kunnskap.
Det er jo videregående skoler som tilbyr e-sportlinjer nå, hadde det fått deg til å fullføre skolen?
– Jeg tror litt av problemet mitt var at jeg følte at ting gikk raskere på egenhånd, at selv om ting lå mer til rette på skolen så ville jeg fortsatt foretrukket å gjøre det på egenhånd. De tilbød meg jo å ta med laptop på skolen for å redigere filmer der og lignende. De gjorde jo alt for å få meg interessert, men på det tidspunktet hadde jeg allerede bestemt meg.
Jeg vil jo ikke skape kaos, men heller inspirere folk til å nå sine mål og drømmer.
Marius er samtidig klar på at han ikke oppfordrer folk til å slutte på skolen, og passer på å fortelle historien sin på en måte som ikke forherliggjør det at han sluttet på skolen, når han vet barn og unge ser og hører på. Samtidig liker han å fremheve at folk ikke må være redd for å følge drømmene sine. Han utdyper videre ved å forklare at veien mot drømmen ikke er lik for alle.
– Eksempelvis kan du ikke bli lege uten å fullføre utdanningen, der trenger du papirene i orden, men i mitt felt kan du greie det.
– Jeg vil jo ikke skape kaos, men heller inspirere folk til å nå sine mål og drømmer.
Hva sa foreldra dine til dette valget?
– Jeg kan starte såpass med å si at vi har en god tone, og vi har aldri hatt noen langvarige eller store problemer rundt dette. Se for deg hvor lite folk kunne om YouTube for ti år siden, selv i dag hadde det vært vanskelig å selge det at en skal bli YouTube-stjerne. Det var enda verre for ti år siden for å si det slik. De kunne jo valgt å ta fra meg maskinen så jeg ikke fikk redigert videoer, og det er mye de kunne gjort for å stoppe meg.
Ja, hvorfor gjorde de ikke det?
– Jeg ba ikke om mye, men de støtta meg de få gangene jeg trengte noe, som f.eks da jeg trengte en dings for å spille inn videoer osv. Samtidig følte de på mange måter at de ikke gjorde jobben sin som foreldre. De hadde en sønn som ikke gikk på skole som alle andre, men som var veldig ambisiøs og ville gjøre ting ingen andre hadde gjort før. Og på den måten var det ingen andre å rådføre seg med da andre ikke kunne relatere helt deres situasjon. Sånn sett var det nok vanskeligere for dem enn for meg og de slet jo lenge med å forstå valgene mine.
Jobb hos Electronic Arts
Det skulle bli bedre etter hvert, og da Marius var 16 fikk han en e-post fra EA hvor de takket han for all den gratis reklamen de hadde fått for FIFA gjennom videoene på YouTube-kanalen hans, så de inviterte like gjerne Marius og hele familien over til Vancouver i ti dager hvor EA betalte for reise og opphold.
– Det var først da foreldra mine begynte å forstå at dette begynte å bli seriøst. Jeg har blitt fortalt i ettertid at EA hadde jo fortalt foreldra mine hvor dyktig de syntes jeg var, og det hjalp veldig på at de fikk høre det fra en seriøs tredjepart.
Noen uker senere fikk han tilbud om jobb fra EA.
– Det gikk fra å være hobby til jobb og noe jeg kunne leve av. Jeg tror ikke foreldrene mine ville byttet ut hvordan vi har hatt det med en «A4-oppvekst» selv om det var tøft i starten. Da jeg var 17 flyttet jeg til England og bodde en rekke steder mens jeg jobbet for EA for der borte, og deretter til Canada. Det gikk mye i promoarbeid, videoproduksjon og andre ting jeg kjente godt fra før av. Nå i senere tid har jeg flyttet «hjem» og driver eget selskap som leverer tjenester til EA og andre spillselskaper på oppdragsbasis.
Som med alle andre populære multiplayer spill er spillet lett å lære, vanskelig å mestre.
– «Cluet» er, at jeg nå som jeg har «greid det» så har jeg et enormt forsprang i bransjen min. Jeg jobber med de samme tingene, og har samme erfaringen som de som er ti år eldre enn meg. Sånn sett er jeg «foran i løypa» karrieremessig.
Marius trekker frem at han motiveres av egenutvikling, innovasjon og prossessene rundt det å skape noe originalt. I følge den unge Youtuberen er det viktigste for han den kreative prosessen, da penger kommer og går. Erfaringene hans derimot, de beholder han sammen med kunnskapen han erverver seg gjennom arbeidet.
– Jeg har sett folk tjene veldig mye penger, og fra det tidspunktet de begynte å tjene nok til å leve av det var da innholdet deres begynte å stagnere kvalitetsmessig. De som utvikler seg, og utfordrer seg selv, de vokser, da det er aldri er kjedelig, og de fremstår som genuine og interesserte. Selv har jeg valgt å ikke tjene penger på YouTube i mange år før jeg bestemte meg for å ta det steget for noen år siden.
Den norske FIFA-scenen og fremtiden
Tror du norske aktører eller Eliteserie-klubber er nære å gjøre noe med FIFA eller e-sport generelt?
– Ja, jeg har jo noe innsikter rundt det, og det vil nok skje i nær fremtid, nøyaktig når vet jeg ikke, men internasjonale fotballklubber har forstått at her er det en arena og et verktøy å nå unge gjennom. Norge er jo et land som ofte henger etter når det kommer til nye ting, men det kommer seg her til lands og.
Har du noen tips eller råd til hvordan nysgjerrige lesere, fans og andre kan bli bedre i FIFA?
– Det kan være mine tips høres riktig ut for meg, men som ikke nødvendigvis ville vært bra for andre fordi min stil er ganske spesiell, og mye av det jeg liker å gjøre har en høy ferdighetsterskel. Likevel tror jeg det viktigste er at du har det gøy når du spiller. Når man har det gøy er det lettere å legge hundre prosent innsats i det man gjør, og da blir som regel resultatet bedre i lengden.
De som utvikler seg, og utfordrer seg selv, de vokser, da det er aldri er kjedelig, og de fremstår som genuine og interesserte.
– Det er jo noen «basics», forsvar er alltid viktig. Strukturen i laget er viktig, holde kontroll på hva slags spillere man møter, og egentlig er det mye som i vanlig fotball. Man spiller FIFA på samme måte en trener ville lagt opp taktikken på, det er på mange måter samme sporten bare i en virtuell verden.
Er det noen gode gamle «scorings-teknikker» som i de gamle fotballspillene?
– Ikke på samme måte, men det er fordi spillutviklingen har kommet lengre. Likevel gjenkjenner man situasjoner og vet hva som oftest fungerer i disse, litt på samme måte som i vanlig fotball, men det er nesten umulig å gjenskape identiske situasjoner som ender i mål slik det var mulig i gamle spill.
FIFA er et komplekst spill med mye dybde hvor ferdighetstaket er høyt, og de som spiller mye kjenner til dette. Hjerpseth legger gjerne ut små klipp på Twitter og lignende for å vise frem litt av den mekaniske dybden i spillet, men hevder at han ikke kjenner til noen hemmeligheter i spillet andre ikke vet.
– Som med alle andre populære multiplayer spill er spillet lett å lære, vanskelig å mestre.