Alpint
Timon Haugan: Fra Oppdal til verdenstoppen
I dag står han på pallen i verdens største renn, men reisen dit har vært krevende. Hardt arbeid, mentale omstillinger og støtte fra nøkkelpersoner har formet ham til en av verdens beste alpinister.
Allerede som treåring lekte Timon seg i skibakkene hjemme i Oppdal. Senere valgte han å flytte til Lillehammer for å komme nærmere Olympiatoppen. I en kostbar sport, der mange utøvere har omfattende støtteapparater, har Timon måttet legge ned mye egeninnsats for å nå dit han er i dag. Fra å preppe sine egne ski til å skaffe lokale sponsorer på egen hånd, har han kjempet seg til toppen – uten snarveier, både fysisk og mentalt.
– Jeg vil si at det har vært en fin reise, først og fremst. Lang, selvfølgelig, men veldig bra. Jeg har aldri vært en utøver som tok av ekstremt tidlig, men det har liksom gradvis blitt litt og litt bedre hvert år. Det er egentlig de siste to årene det virkelig har løsnet, sier Haugan.
Han innrømmer at han til tider har kjent på utålmodighet, men aldri tvilt:
– Jeg har aldri tvilt på at dette er veien jeg vil gå, det har jeg alltid vært klar på, men utålmodig: der kjenner jeg meg igjen. Det har ikke alltid gått så fort, og noen ganger har det vært frustrerende. Men jeg har alltid hatt troen på at det kom til å løsne en dag, det har bare vært et spørsmål om tid, forteller han.
En mental omstilling som ble avgjørende
For de fleste utøvere er selvtillit en helt avgjørende drivkraft for å nå toppen. Men for Timon har det ikke alltid vært en selvfølge.
– Jeg har alltid hatt god selvtillit på at hardt arbeid over tid gir resultater. Men tidligere, på renndager, kunne jeg gå rundt og se på konkurrentene mine og tenke at alle var mye bedre enn meg. Jeg var rett og slett flink til å snakke meg selv ned. Det var noe jeg virkelig måtte jobbe med, og spesielt for to år siden ble det mye bedre.
Hvilke endringer gjorde du?
– Jeg prøvde å «fake» selvtilliten, på en måte. Eller, det var ikke helt fake, men jeg startet en sesong med å være rangert som nummer ti i verden. Så bestemte jeg meg for å lage et bilde av meg selv som en av de tre beste i verden. Gjennom sesongen jobbet jeg med å føle meg som nummer tre – og avsluttet faktisk sesongen som nummer tre i verden. Så det funket jo litt, sier han med et smil.
Tror du suksessen er et resultat av talent eller hardt arbeid?
– Ting har ikke kommet gratis. Altså, alle som er i verdenstoppen i noe har et underliggende talent, men du kommer aldri helt til toppen med bare talent. Jeg vil si at jeg har jobbet veldig hardt for å komme hit jeg er i dag.
Gode støttespillere og iherdig innsats
På hjemmebane har støtten fra familie, venner og kjæreste vært uvurderlig. Kjæresten, som selv har bakgrunn fra alpint, har også vist seg å ha et talent for det mentale aspektet ved idretten.
– Jeg vil si det har vært veldig viktig, spesielt de siste to årene. Hun har nesten fungert som en mental trener for meg. Hun skjønner seg veldig godt på det, og det har hjulpet meg mye.
Selv om alpint er en individuell sport, understreker Haugan hvor viktig fellesskapet har vært:
– Lagkameratene mine er kanskje de aller viktigste støttespillerne for meg. Uten dem tror jeg aldri jeg hadde vært på det nivået jeg er nå. Vi gjør hverandre bedre på hver eneste trening, og det ser man jo på resultatene! Når én gjør det bra, pleier som regel flere andre også å gjøre det bra.
Men det er ikke bare det fysiske og mentale som må være på plass for en alpinist. Veien til toppen i en kostbar idrett har også bydd på økonomiske utfordringer:
– Jeg kjente veldig på det da jeg prøvde å slå gjennom. Jeg måtte finansiere alt selv og preppe mine egne ski. Jeg kommer jo fra et lite sted i Trøndelag, Oppdal, og måtte gå rundt til lokale bedrifter for å få sponsing. Uten den støtten hadde jeg aldri fått det til å gå rundt.
Jeg har alltid hatt troen på at det kom til å løsne en dag – det har bare vært et spørsmål om tid.
Nye muligheter med stor betydning
Et viktig vendepunkt i karrieren kom da han valgte å bytte til det nystartede skimerket Van Deer, etablert av selveste Marcel Hirscher. Telefonsamtalen da legenden ringte Timon personlig, fra et skjult østerriksk nummer, er en overraskelse han ikke glemmer med det første!
– Han er kanskje tidenes beste alpinist. Da han ringte meg var det vanskelig å si nei, gliser Timon, som ikke angrer på å ha hoppet på flyet etter den samtalen.
– Jeg dro ned til Østerrike noen dager senere for å teste utstyret, og etter bare to dager føltes det som om jeg kom hjem. Det passet meg perfekt, sier Timon, og legger til:
– Jeg tok egentlig en stor sjanse ved å si ja til et lite og uetablert merke, men jeg hadde troen på det – og ikke minst på hjernen bak.
Henrik Kristoffersen leverer beviset på at Haugan er "en Red Bull"
© Miles Holden / Red Bull Content Pool
Kombinasjonen av talent, hardt arbeid og et solid samarbeid på utstyrssiden har gitt stor suksess, og en stadig voksende merittliste for Timon Haugan. Høydepunktet så langt mener han likevel er slalåmseieren i østerrikske Schladming i januar 2025, som står tilbake som en unik og uforglemmelig opplevelse:
– Den følelsen av å komme i mål i Schladming, se de grønne lysene og ende opp med seier… Det er nok det største jeg har opplevd. Det er et stort renn som jeg har sett på TV, og jeg har alltid sett opp til dem som har vunnet der. Så det var vanvittig stort, ja.
Hva er visjonen for veien videre?
– Jeg har lyst til å fortsette å ri den bølgen jeg er på nå. Det er rett og slett visjonen min: å fortsette med det jeg gjør, og kose meg med det. Det har vært nøkkelen for meg – å ikke ta ting så seriøst som jeg gjorde da jeg var yngre, men heller prøve å slappe av og ha det gøy. Resultatene kom som en bonus, og det gjorde alt enda morsommere.
Med vinter-OL i Italia i horisonten og et ustoppelig pågangsmot, er én ting sikkert: Dette er bare begynnelsen på Haugans eventyr.