Kart over Nurburgring Nordschleife
© [unknown]
F1

Historiens fem mest legendariske Formel 1-baner

Dette er kremen av Formel 1-historie. Og tre av banene er fremdeles på kalenderen i år.
Skrevet av Simen Næss Hagen
5 min readPublisert
300 kilometer i timen, er flertallig antall G-krefter og svinger og bakketopper av dimensjoner som får førerne til å se mannen med ljåen i hvitøyet.
Vi har tatt en kikk på de råeste banene som er blitt kjørt på i Formel 1-sirkuset gjennom historien. I den forbindelse har vi tatt en prat med motorsportekspert og racingfører Atle Gulbrandsen om hvilke baner som kan klassifiseres som de mest historiske og legendariske banene gjennom tidende.

Nürburgring Nordschleife

Eller Nordsløyfa, som den blir kalt. Enhver bilsportentusiast kjenner til denne 2,5 mil lange banen i Tyskland, som i dag har fått Formel 1-forbud grunnet sin store risiko med relativt smal trasé og manko på trygge avkjøringssoner. Ulykken i 1976, som skapte varige brannskader for den østerrikske F1-helten Niki Lauda, utløste forbudet ved å kjøre Formel 1-løp rundt den legendariske Nordsløyfa. Banen brukes den dag i dag i en rekke andre racingmesterskap, og er også åpen for turistkjøring (dog på eget ansvar…).
– Den var, og er, en helt unik bane. Den er verdens desidert lengste (25 kilometer), den har størst høydeforskjell (300 meter), den er en av de aller raskeste (toppfart på minimum tre steder på banen, journ.anm) og den er en av de farligste (fem dødsulykker i Formel 1-løp, journ.anm). Man innså egentlig allerede før 70-tallet at denne var for farlig, men etter Laudas ulykke i 1976 så skjønte man at dette funker ikke, sier Gulbrandsen.
Kart over Nurburgring Nordschleife

Kart over Nurburgring Nordschleife

© [unknown]

Spa-Francorchamps

Spa-banen finnes fremdeles på kalenderen, og den 7,1 kilometer lange belgiske banen ligger bare en snau halvannen time fra nevnte Nürburgring. Bare de første 2,5 kilometerne gjør banen ikonisk i seg selv; den skarpe hårnålssvingen i starten, den legendariske svingkombinasjonen Eau Roug og med den påfølgende kilometerlange rettstrekning. Og dette er bare deler av det som gjør banen legendarisk.
– Du kan kalle den en moderne versjon av Nordsløyfa, men den er mer sikker på kjøre på. Den følger terrenget og har stor høydeforskjell, og er veldig rask den også. En favorittbane blant de fleste av sjåførene, sier Gulbrandsen.
Originalt var Spa-banen hele 15 kilometer lang, men ble kortet ned til 7,1 kilometer i 1979. Belgia Grand Prix kjøres forøvrig 26.-28. august i år.
Kart over Spa-banen

Kart over Spa-banen

© [unknown]

Charade

En bane du kanskje ikke har hørt om, men som likevel fortjener en plass høyt oppe på denne listen. Den tidligere åtte kilometer lange banen strakte seg rundt Aurvergne-fjellene midt i Frankrike, og var en rask bane tross mange krevende svinger som ga stor påkjenning for både bil og fører. Det sies at flere kjørte med åpne hjelmer fordi kombinasjonen av fart og svinger enkelt og greit gjorde flere av sjåførene bilsyke.
– Dette er vel den ukjente Nordsløyfa. Mest fordi det er mange, mange år siden det ble kjørt der, og at banen slik den var ikke finnes lengre. Jeg har aldri vært der, men det spesielle var at den gikk rundt et fjell og at den var veldig lang denne også, sier Gulbrandsen.
Siste F1-løp ble kjørt i 1972, og banen er i dag forkortet ned til 3,8 kilometer. Det er riktig nok laget en vanlig landevei av den tidligere sløyfa rundt fjellet, og kjøres som riksvei D5F og D5, for den lokalkjente eller interesserte.
Kart over Charade-banen i Frankrike

Kart over Charade-banen i Frankrike

© [unknown]

Hockenheim

Vi snakker nå om den gamle traséen, som ble revet for 15 år siden. Banen startet i det nåværende stadionområdet, før bilene forsvant inn i skogen i en toppfart på nærmere 350 kilometer i timen. Flere lange rettstrekninger som hver for seg var over en kilometer lange, ble etterhvert en enorm påkjenning for både motor og drivverk gjennom så høye hastigheter over relativt lang tid.
– En av klassikerne, og det var den desidert raskeste banen på kalenderen. Det var noe med at de forsvant inn i skogen og kom tilbake igjen. Marktrykket var senket for å få høyest mulig toppfart, noe som gjorde det spektakulært og publikumsvennlig når de kom tilbake fra skogen og inn i det tekniske partiet på stadion. Det var også gode forbikjøringsmuligheter som følge av alle rettstrekningene, sier Gulbrandsen.
Start- og målområdet er i dag bevart, men de raskeste partiene er byttet ut med et vesentlig mer svingete og teknisk parti kun inne på stadion (se kart). Tysklands Grand Prix arrangeres 29.-31. juli i år.
Kart over gamle og nye Hockenheim

Kart over gamle og nye Hockenheim

© [unknown]

Monza

Per i dag den raskeste banen i snitthastighet, og i 2004 satte Juan Pablo Montoya tidenes raskeste runde målt i snittfart på denne banen. En snittfart på hele 262 kilometer i timen! Den italienske banen er en populær attraksjon for publikum, og har en lang historie bak seg, hvor det er blitt kjørt Formel 1 helt siden banen ble bygd i 1922. Siden den gang er banen blitt gjennomgått en rekke modifikasjoner, men hovedtraseen er tilnærmet lik originalen fra 1922.
– Personlig har jeg ikke så sterke følelser for Monza, men det er den raskeste banen i år og en bane med mye historie og ikke minst veldig god stemning. Det er kanskje ikke den vanskeligste banen rent teknisk, du er avhengig av en god motor for å vinne, men det er fremdeles bedre med titusenvis av tilskuere på tribunen i Italia enn 14 oljesjeiker på tribunen i Bahrain, sier Gulbrandsen.
Italias Grand Prix kjøres 2. til 4. september.