Alpint
Henrik Kristoffersen: – Du må tørre å være annerledes
Henrik Kristoffersen går sjelden i takt med flokken. Nå forteller alpinisten hvordan evnen til å stenge ute støyen, dyrke egne styrker og gå sine egne veier er avgjørende for vinnermentaliteten.
I samtalen med mentaltrener Cecilie Ystenes Myhre i podcasten Bak vingene blir det tydelig at Kristoffersen ikke har forsøkt å tone ned egenskapene som skiller ham fra andre.
Han har heller bygget karrieren rundt dem.
Resultatene fra Red Bull Wingfinder-testen viser svært høye utslag på direkte kommunikasjon, selvstendighet, pragmatisme og fokus. For en individuell utøver er dette mer enn personlighetstrekk. På start står Kristoffersen alene med ansvaret for resultatet, og energien må brukes der den kan gi størst effekt.
– Jeg har nok fokusert veldig mye på å dyrke det jeg er god på.
Går egne veier – og tåler at andre ikke følger
Selvstendigheten i Wingfinder-profilen kommer tydelig fram når Kristoffersen snakker om det å velge sin egen retning. Han mener det er fullt mulig å gå egne veier uten å kreve at alle rundt deg skal gjøre det samme.
– Det er ikke noe problem å være annerledes enn flokken, men du kan ikke forvente at alle skal bli som deg hvis du er annerledes enn flokken. Det er ikke noe problem at du går dine egne veier, og jeg er veldig imot at folk skal stå i veien for folk som vil gå sine egne veier. Men det betyr ikke dermed at alle må gå samme veien som det du gjør. Så fokuser på deg selv og som sagt, la fornuften seire.
Det er en mentalitet som også har preget karrieren. Kristoffersen har ikke forsøkt å bli best i alle disipliner eller mestre alt på samme måte som andre. Han har valgt retningen der han mener han har størst mulighet til å vinne.
Henrik Kristoffersen og Marco Odermatt foran en ny sesong
© Georg Lindacher
– Jeg er ikke interessert i å bli nummer 20 i et super-G. Det betyr ingenting for meg. For meg handler ting om å være på pallen og vinne i det jeg kan være på pallen og vinne i.
Slik blir selvstendigheten koblet til pragmatismen i testresultatet: Han tar egne valg, vurderer hva som gir størst effekt, og prioriterer kreftene der de kan gi en reell forskjell.
Jeg synes det er fantastisk mange idrettsutøvere som er fantastisk kjedelige, og det synes jeg er kjedelig
Formet av direkte beskjed
Kristoffersen tror mye av den direkte stilen ble formet tidlig. Han beskriver en familie med tydelige rammer, høye krav og liten aksept for å skyve ansvaret over på andre.
– Jeg legger vel i det at jeg er oppvokst med at man skal ta opp hansken metaforisk og slåss for ting. At man skal ikke legge seg ned og synes synd på seg selv, og at man skal gjøre seg fortjent til ting. Det er litt sånn, man kan ikke bare forvente å få ting uten å ha gjort noe for det.
Han mener denne innstillingen har vært nyttig i en idrett der feilene er synlige og resultatene ikke kan bortforklares.
– Så det er ikke det at vi, eller jeg, ikke har empati eller noe sånt. Men vi legger oss ikke ned og gråter fordi vi synes synd på oss selv. Det funker ikke. Og vi kan klage på mye, og vi kan kjefte og smelle og alt sånt når ting ikke er gjort riktig. Men hvis jeg har gjort en dårlig jobb og ikke har fått et bra resultat, så klager vi ikke på det.
Henrik Kristoffersen i New Zealand
© Miles Holden / Red Bull Content Pool
Den direkte kommunikasjonen kan være krevende å møte, men for Kristoffersen er den først og fremst et verktøy for utvikling. Han skiller mellom noe som er vondt å høre, og noe som faktisk er vanskelig å forholde seg til.
– Sannheten er vanskelig for mange, for sannheten kan være vond. Gjør du en dårlig jobb og du får beskjed om at du gjør en dårlig jobb, så kan det være vondt for veldig mange, og da blir ting vanskelig for dem. Men hvis du er bevisst, realist og forholder deg til sannheten og den jobben du faktisk gjør, så er det krevende, men ikke vanskelig.
Når det stormer rundt ham
Den mentale styrken blir særlig tydelig når Kristoffersen forteller om sesongen da konflikten med Skiforbundet var på sitt mest intense. Vi må riktig nok langt tilbake i både alder, karriere og merittliste, men likevel en periode som har fulgt den da unge skikjøreren.
Han beskriver rettssak, midlertidig forføyning og en situasjon der han til en viss grad ble kastet ut av landslaget.
Henrik Kristoffersen har ofret mye for å bli best
© Norwegian Ski Federation
Samtidig vant han fem slalåmrenn den sesongen.
– Da var ting vondt. Det var vondt på alle mulige måter. Det ødela nesten familien min, alt som skjedde der på et tidspunkt. Jeg ble lovet mye, jugd til og alt sånt, og det kommer sikkert til å komme en bok en dag hvor alt kommer ut, men det kommer den dagen jeg er ferdig på ski.
Kristoffersen lar det ligge der, men det han er tydelig på er hvordan han klarte å prestere mens belastningen pågikk.
– Den sesongen hvor det sto på som verst vant jeg fortsatt fem slalåmrenn. Det er den sesongen jeg har vunnet nest flest slalåmrenn, slår han fast, og setter din mentale styrke raskt i perspektiv.
Han forteller også om en konkret episode før et renn i Madonna di Campiglio i 2016. Kvelden før konkurransen satt han i videomøte med representanter fra Skiforbundet etter å ha fått en advarsel. Dagen etter vant han.
– Men da vant jeg fortsatt dagen etter, fordi jeg har den evnen til å bare skru av en bryter og fokusere på det jeg må fokusere på for å prestere.
Det er her Wingfinder-resultatet «ekstremt fokusert» får sin tydeligste forklaring. For Kristoffersen er fokus ikke bare evnen til å konsentrere seg når alt er rolig. Det er evnen til å stenge ute det som ikke kan løses der og da – og gjøre jobben som faktisk ligger foran ham.
– Hvis jeg ikke kan endre på det akkurat i øyeblikket jeg står på start, så får jeg ikke endret på det, og da må jeg bare gjøre det beste jeg kan.
Det er ikke noe problem å være annerledes enn flokken, men du kan ikke forvente at alle skal bli som deg hvis du er annerledes
Dyrker styrkene – og viser følelsene
Kristoffersen mener mange utøvere bruker for mye energi på å bli mer som forventet. Selv har han aldri vært særlig interessert i å glatte ut personligheten sin.
Han savner også mer karakter i toppidretten.
– Når jeg ser på andre utøvere, så synes jeg det er fantastisk mange idrettsutøvere som er fantastisk kjedelige, og det synes jeg er kjedelig for å være helt ærlig, sier han, og følger opp retorisk:
– For hva er idrett uten følelser?
Henrik Kristoffersen
© Rossignol
For Kristoffersen er følelser en del av prestasjonen, ikke noe som nødvendigvis skal skjules. Han trekker fram Formel 1-føreren Max Verstappen som en utøver han liker fordi han er tydelig, engasjert og fortsatt tør å si hva han mener – også når han vinner.
Samtidig handler ikke Kristoffersens styrkefokus bare om temperament og personlighet. Det handler også om systematisk prioritering.
– Det er alltid lettere å forbedre noe du er dårlig på veldig mye i starten, men så blir det vanskeligere og vanskeligere. Det er også noe med å dyrke det du er god på.
Han vet at en styrke kan ha en bakside. Det ekstreme fokuset og behovet for rutiner fungerer svært godt i toppidretten, men kan gjøre overgangen til hverdagen mer krevende.
– Jeg har tydelige rutiner, men det har jeg i hverdagen også. Alt går litt på autopilot hele tiden. […] Jeg har ekstremt mye rutiner. Det er også vanskelig når du har stått på ski i åtte måneder og stort sett vært på skisamling i åtte måneder. Og så kommer du hjem til kona, og så driver hun og flytter på ting som ikke du har kontroll på.
Likevel er det nettopp denne evnen til struktur, prioritering og fokus som gjør ham i stand til å prestere på sitt høyeste nivå når presset er størst.
En vinnermentalitet med plass til å være seg selv
Under samtalen med Cecilie Ystenes Myhre blir Henrik Kristoffersen tydelig som mer enn en direkte alpinist med sterke meninger. Han framstår som en utøver som har forstått sine egne forutsetninger – og som konsekvent har brukt dem.
Selvstendigheten gjør at han våger å gå egne veier.
Den direkte kommunikasjonen gjør at han søker sannheten, også når den er ubehagelig.
Henrik Kristoffersen klar for en ny sesong
© Georg Lindacher
Pragmatismen gjør at han prioriterer riktig.
Og fokuset gjør at han kan prestere når omgivelsene er urolige.
Drivkraften er likevel enkel:
– Når det gjelder, da gjelder det.
Og:
– Du blir ikke verdensmester på trening, du blir verdensmester av trening.
Det er kanskje den mest presise oppsummeringen av Kristoffersens mentalitet. Han vet at verdensklasse bygges over tid, men også at det avgjørende øyeblikket krever noe ekstra: evnen til å legge alt annet bort, stole på seg selv og levere.
Henrik Kristoffersen har ikke nådd verdenstoppen ved å bli mer lik andre. Han har nådd den ved å forstå hva som gjør ham sterk – og våge å bruke det fullt ut.