Fitness
Karsten Warholm trenger ikke applausen
Han kan gå et år i kjelleren og jobbe alene. Jo mørkere det blir, desto mer motivert blir han.
Karsten Warholm har tilbrakt store deler av voksenlivet i offentligheten. Foran et nasjonen blitt både olympisk mester, verdensmester og et av Norges mest profilerte idrettsnavn. Likevel er det ikke først og fremst konkurranseinstinktet han trekker fram når han skal beskrive seg selv.
Det handler om noe annet: selvstendighet.
– Jeg kan faktisk gå i kjelleren og være der et år og jobbe for meg selv. Jeg må ha folk å snakke med, for jeg trenger den sosiale connectionen, men jeg kan absolutt legge inn den innsatsen som skal til hvis det er viktig for meg – uavhengig av om folk står og klapper eller ikke. Det tror jeg at jeg har tatt med meg også. Jo mørkere det blir, jo mer motivert blir jeg, sier Warholm i den nye podcasten «Bak vingene» ledet av Cecilie Ystenes Myhre.
Som selvbeskreven sosial og relativt ekstrovert trenger han folk rundt seg, slik som venner, familie, og treneren Leif Olav Alnes. Men han trenger ikke at verden står klar til å klappe.
Drivkraften kommer i arbeidet, ikke fra reaksjonene som kommer følger, være seg applaus, kritikk eller stillhet.
– Jeg tror du ser det mer og mer i verden, at folk ikke kan gjøre ting uten å få andres bekreftelse og applaus. Det er noe som har kommet med sosiale medier og hvordan verden går. Hvis folk skal ha motivasjon til å gjøre noe, må det være fordi verden står klar til å applaudere, og fordi du kan dele det med verden. Det genet har jeg egentlig ikke, sier han.
Selvtillit bygges der du er sterk
Warholm har tatt Red Bull Wingfinder-testen – testen som forteller deg om dine naturlige styrker, og som brukes som utgangspunkt for samtalen i «Bak vingene». Profilen beskriver ham som selvstendig, direkte og analytisk, sier Ystenes Myhre, som har lang erfaring som mental trener og flere forfatterskap bak seg om prestasjonsledelse.
Selv kjenner han seg igjen i mye, men advarer mot å la personlighetstester bli fasiter.
Et menneske er mer komplekst enn kategoriene det kan plasseres i, mener han. Egenskaper kommer til uttrykk forskjellig fra situasjon til situasjon.
Karsten Warholm trosser elementene med hekkeløp på isen
© Red Bull Content Pool / Herman Berger
Likevel har testen satt ord på en viktig del av måten han arbeider på: Han vil helst utvikle det han allerede er god på.
– Hos oss har mest av energien gått til å forbedre styrkene. Litt fordi at hvis du fokuserer altfor mye på å forbedre svakhetene dine, så kan det også være at du går glipp av veldig mye moro som ligger i styrkene dine, sier Warholm.
Han mener ikke at svakhetene skal ignoreres. Tvert imot er det viktig å kjenne dem, uten å la dem definere utviklingsarbeidet.
– Jeg tror det er viktigere å være bevisst på svakhetene sine og forbedre styrkene sine, enn å droppe styrkene sine og forbedre svakhetene sine. Jeg tror jeg kjenner svakhetene mine, men jeg prøver først og fremst å forbedre styrkene, for jeg tror det er der talentet ligger.
For Warholm er dette også en selvtillitsstrategi. Selvtillit er ikke noe man nødvendigvis er født med, sier han. Den utvikles gjennom positive erfaringer og bekreftelser – og disse kommer oftere når man jobber i et område der man faktisk har forutsetninger for å lykkes.
– Jeg tror ikke selvtillit er noe vi er født med, men det er noe vi utvikler. Noe vi får av positive bekreftelser. Det er absolutt størst sjanse for at man får positive bekreftelser hvis man jobber innenfor styrkene sine. Ikke at du ikke skal tørre å touche det andre, men jeg tror det er viktig at folk lærer seg å bygge selvtilliten sin. Det handler om å spille på styrkene sine oftere enn svakhetene.
Det er et budskap som går på tvers av mye av den moderne selvutviklingsindustrien. I stedet for å bli en ny og forbedret versjon av seg selv på alle områder, bør man kanskje bli bedre kjent med det som allerede finnes der.
En generasjon som får for mye å strekke seg etter
Når samtalen beveger seg fra toppidrett til unge mennesker, blir Warholm tydelig bekymret. Han reagerer på hvordan sosiale medier og algoritmer former drømmene til en hel generasjon.
– Jeg vil at folk skal finne sin passion, og at folk skal gå ut der og gi drømmen en sjanse. Om det er idrett, kunst, skole, whatever it is. Men vi må gi folk tryggheten til å finne det. Og da tror jeg også mye av selvtilliten kommer tilbake til dagens unge, sier han.
Warholm etterlyser flere konkrete drømmer – yrker, fag og interesser som ikke nødvendigvis blir virale, men som kan gi mening over tid.
– Det er ikke mange år siden folk ikke drømte om å bli influencere i fremtiden. Ikke at det er noe feil, men det er ikke mange som kan ha den jobben. Jeg vil at folk skal finne sin plass og sine talent, og gå for det – uavhengig av hvor samfunnet pusher dem.
Han mener problemet oppstår når algoritmene får unge til å tro at det bare finnes én vei til et vellykket liv.
– Nå skal alle være selvstendig næringsdrivende, for alle skal finne den neste ideen som skal selge som hakket møkk på e-commerce. Men vi kan ikke leve av å klippe håret på hverandre. Det er min store frykt for fremtiden – at sosiale medier og algoritmene får oss alle til å tro at vi skal drive med hjemmekontor og selge dropshipping fra Kina.
En motvekt til informasjonsstrømmen
Warholm mener mange unge får tilgang til mer informasjon enn hodet er ment å håndtere. Presset kommer tidligere, sammenligningene er konstante, og uskylden forsvinner raskere.
– Vi får mye mer informasjon enn hodet vårt er programmert til å ta inn over seg. Tenk på den primitive huleboeren som bare skulle skaffe mat. Vi prosesserer enorme mengder informasjon, og det skal 13- og 14-åringer ha nå. Det er synd, fordi uskylden bør vi beholde så lenge vi kan.
Derfor trekker han fram idretten som en mulig motvekt. Ikke fordi alle skal bli profesjonelle, men fordi idretten kan gi plass til lek, fellesskap og mestring.
– I idretten kan du finne mye lek og moro, hvis vi tillater at det blir lek og moro. Idretten representerer en arena som gjør at den dagen du er ferdig, så angrer du ikke på at du drev med det.
Jeg tror du ser det mer og mer i verden, at folk ikke kan gjøre ting uten å få andres bekreftelse og applaus.
De små seirene
Oppskriften på å bli verdens beste er, ifølge Karsten Warholm, langt mindre spektakulær enn resultatlistene hans.
– Det viktigste jeg har lært om utvikling, er at man faktisk, uavhengig av personlighetstype, må være tålmodig. Det er stein for stein, og det er å tørre å bygge over tid. Ikke minst handler det om å klare å finne de små seirene i hverdagen.
Utfordre Karsten med ditt løp
© Herman Berger / Red Bull
I hekkeløp er fasiten brutal og enkel: Klokka lyver ikke. En bedre tid betyr framgang. I livet er signalene svakere. Der finnes ingen målstrek som forteller deg at du er på rett vei. Du må følge med selv.
– Du trenger ikke andres applaus. Du må stole litt på din egen magefølelse. I en veldig ærlig sport kan jeg bare se på klokka og tenke: «Ja, det var bra.» Det er utvikling.
Men én god dag er ikke nok. Heller ikke én god treningsøkt.
– Utvikling er ikke en dagsfersk greie. Det er gjerne et resultat av hard jobbing over tid. Så det handler om å lage en god plan og prøve å følge den. Da er det stor sjanse for utvikling – hvis du gjør de rette tingene, vel å merke. Det er ikke nok å bare trene hvis du trener feil.
Det er kanskje Warholms viktigste poeng: Framgang krever ikke nødvendigvis mer motivasjon, mer støy eller flere som heier. Den krever at du vet hva du jobber mot – og at du fortsetter også de dagene ingen andre ser forskjellen.
For applausen kommer først etter målstreken. Utviklingen skjer lenge før.
Karsten Warholm i sitt ess
© Herman Berger