Triatlon
– Syk opplevelse, veldig vondt, men helt fantastisk
Ronja Bjørnstad kjempet mot både konkurrenter og sin egen kropp. Etter 37 timer i Wales skrev 24-åringen triatlonhistorie.
– Da jeg begynte å løpe ble jeg skikkelig kvalm og svimmel, og så ble jeg forbanna.
Slik beskriver Ronja Bjørnstad øyeblikket da kroppen begynte å svikte.
Hun hadde allerede svømt 7,7 kilometer i iskaldt vann og syklet 375 kilometer gjennom det kuperte landskapet i Nord-Wales. Nå ventet løpingen – 88 kilometer med opp- og nedturer i fjellet, tilsvarende mer enn to maraton.
– Det tøffeste var da jeg møtte veggen på løpingen. Jeg slet med å få i meg mat og drikke, og beina takket rett og slett for seg, sier Bjørnstad til NRK.
Likevel fortsatte hun.
37 timer, 32 minutter og 38 sekunder etter start løp hun gjennom mål. Da hadde hun ikke bare fullført The Brutal Extreme Double Triathlon – en konkurranse som regnes blant verdens hardeste. Hun hadde også blitt den yngste kvinnen noensinne til å gjennomføre løpet – raskere enn noen andre før henne.
– Det var en syk opplevelse. En veldig lang, veldig vond til tider, men også helt fantastisk opplevelse.
Tre øvelser - èn lang kamp
The Brutal Extreme Double Triathlon starter i Lake Padarn i Wales. Der skal deltakerne gjennom fire runder i det iskalde vannet før de setter seg på sykkelen for 375 kilometer på vindutsatte og krevende veier, blant annet gjennom fjellpasset Pen-y-Pass.
Ronja på sine 375 kilometer gjennom Wales
© Viktor Mauren
Først etter denne enorme sykkeletappen begynner løpingen. En dobbel maraton som går opp og ned Storbritannias høyeste fjell, Yr Wyddfa, også kjent som Snowdon.
Èn sammenhengende utholdenhetsprøve, der kroppen må fungere i nærmere halvannet døgn.
Og i år var forholdene ekstra krevende. Arrangørene hadde tidligere satt en grense på 40 timer, men tidsfristen ble utvidet fordi løpingen var hardere enn vanlig.
Ronja har fullført svømmingen i The Brutal Extreme Double Triathlon
© Viktor Mauren
Bjørnstad visste at hun gikk inn i noe ekstremt. Det var nettopp derfor hun ville stille.
– Det å stå på en startstrek og være litt småredd og genuint usikker på om dette kommer til å gå – det synes jeg er skikkelig spennende. sier hun.
– Man må selvfølgelig ha en grunnfysikk i bunn, men hodet er minst like viktig. Jeg liker veldig godt den delen at det til slutt handler om hvor mye man faktisk vil det og vinneren er den som vil det mest!
Ville være litt redd
24-åringen fra Sarpsborg, godt kjent fra NRK-serien «Norges Tøffeste», har alltid hatt et sterkt konkurranseinstinkt. Så sterkt at hun spøker med at hun derfor ikke alltid har konkurrert så mye.
– Jeg har jo et nesten litt usunt konkurranseinstinkt. Så ille at jeg faktisk ikke har konkurrert så mye, haha. Derfor tror jeg også jeg har godt av utfordringer som Double Brutal, hvor oppgaven er så stor at konkurranseinstinktet nesten tvinges til å tones litt ned, sier hun.
Hun var eneste kvinne på startstreken. De fleste konkurrentene var eldre og langt mer erfarne enn henne.
– Jeg ikke ljuge: Stille til start med bare menn og nesten merke at alle tenker man ikke har noe der å gjøre. Det kaster jo litt ekstra bensin på bålet så klart.
Fra himmelen til kjelleren
De første delene av løpet ga henne selvtillit. Bjørnstad forteller at hun fikk et skikkelig kick av både svømmingen og syklingen.
– Du så skammelig fresh ut uansett hvor i løpet. Hvordan følte du deg egentlig?
– Haha, det var veldig opp og ned, ler hun, og fortsetter.
– Jeg tror min måte å konkurrere og håndtere smerte på handler mye om å distrahere meg selv, og fokusere på det rundt som man kan kontrollere. Og så jo lavere «low» desto større «high» når man kom forbi den. For jeg følte meg absolutt ikke fresh hele veien.
The Brutal Extreme Double Triathlon
For så kom løpingen
Plutselig ville ikke kroppen lystre. Hun ble kvalm og svimmel, og slet med å få i seg nok væske og næring. I en periode var hun usikker på om hodet og kroppen ville klare å fortsette.
– Det var et lite skifte. Jeg slurva litt med ernæringen og væske en periode, og det gjorde at jeg ble veldig svimmel og slet en periode, sier hun.
Utslitt, men stø kurs ut i det ukjente
© Viktor Mauren
Samtidig måtte hun håndtere informasjonen hun fikk underveis. Da hun først fikk høre hvordan hun lå an i konkurransen, med både topplassering og rekordmulighet, begynte hun å tenke på strategi og muligheten for å kjempe om førsteplassen.
Senere viste det seg at tidene var feil.
– Da ble det et lite skifte. Hodet var ikke helt med en liten stund, forteller hun.
Det snudde da hun fikk et nytt, konkret mål å jakte på.
– Når man fikk en konkret tid å slå, gjorde det plutselig litt mindre vondt, liksom.
Bjørnstad beskriver hele opplevelsen som en følelsesmessig berg-og-dal-bane.
– Du lever bokstavelig talt et helt liv og er nesten innom alle følelser. Man er helt oppe i skyene i ett sekund, og så møter man en murvegg.
– Vanskelig å beskrive
Det beste øyeblikket kom i den siste runden. Da var det ikke lenger snakk om strategi, rekorder eller plasseringer. Bare om å komme seg gjennom den siste grinden.
– Selvfølgelig var noe av det beste å få lov til å løpe gjennom den grinden en siste gang og inn i mål, sier hun.
Bak målgangen lå utallige treningstimer og et stort støtteapparat. Familie og hjelpere fulgte henne gjennom den lange natten og dagen som kom etter.
– Det ligger så utrolig mange timer og så mye arbeid bak. Og det er så mange mennesker som har jobba så hardt sammen for å få det til. Når man endelig står der i mål og skjønner at kroppen faktisk holdt hele veien, er det vanskelig å beskrive, sier Bjørnstad.
– Jeg tror mest av alt jeg følte meg veldig takknemlig – for alt.
Historisk – uten å ha planlagt det
Før start var det viktigste for Bjørnstad å bevise at hun hørte hjemme der. Hun hadde ikke sett for seg at hun skulle kjempe helt i toppen av feltet.
– Siden jeg var eneste kvinne som stilte, og også den yngste kvinnen som noen gang har stilt, var det veldig viktig for meg egentlig bare å vise at jeg hørte hjemme på startstreken og klare å fullføre, sier hun.
Stille til start med bare menn, og nesten merke at alle tenker man ikke har noe der å gjøre kaster jo ekstra bensin på bålet.
Men fullføringen ble langt mer enn det. Bjørnstad satte ny kvinnerekord og endte på andreplass totalt i hele feltet.
– Det er nesten den delen jeg synes er vanskeligst å forstå, sier hun, og fortsetter.
– Jeg er selvfølgelig utrolig stolt, men først og fremst veldig takknemlig for at kroppen holdt, for alle som hjalp meg underveis.
Triatlonutøver Allan Hovda, som har fullført over 40 Ironman-konkurranser og Norseman ti ganger, sier prestasjonen er vanskelig å fatte.
– Når jeg har kommet i mål har jeg ikke vært i stand til å løpe ti meter til. Tanken på å doble distansen virker utenkelig, sier Hovda i et intervju med NRK.
Vil inspirere andre
Bjørnstad synes fortsatt det er rart å høre at hun har gjort noe historisk.
– Når jeg ser på det utenfra – at jeg var eneste kvinne på startstreken, den yngste kvinnen som har stilt, satte ny rekord og endte som nummer to totalt – så skjønner jeg jo at det er ganske spesielt.
Likevel er det ikke bare hennes egen rekord hun håper folk skal huske. Hun ønsker å åpne døren for flere kvinner i en konkurranse der startfeltet nesten utelukkende består av menn.
– Jeg håper spesielt at kanskje det kan bidra til at flere jenter stiller på startstreken i slike konkurranser. Jeg håper i hvert fall ikke jeg blir eneste kvinne neste gang, slår hun fast – åpenbart ikke helt ferdig med å sprenge grenser.
Ronja Bjørnstad har skrevet triatlonhistorie
© Viktor Mauren